Generelt
Vi
viser til St. meld. nr. 16 2003/04 om ovennevnte. Vi vil med dette
presentere foreningens syn på meldingen generelt og tre av problemstillinger
som behandles spesielt; ruteoppleggets betydning for sjøtransporten, utforming av anbudskonkurransen og avtaleperiodens
lengde.
Vi finner det
positivt at Samferdselsdepartementet i meldingen slår fast at sjøtransporten
utgjør en viktig del av transporttilbudet langs kysten. Dette er i tråd med
Stortingets signaler ved behandling av den gjeldende Nasjonal Transportplan, som
også er fulgt opp i etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2006 -
2015.
Etter vårt syn er
det naturlig å se den foreliggende meldingen i sammenheng med den kommende
Nasjonal Transportplan. En politikk som styrker sjøtransportens konkurransekraft
i forhold til landtransport, vil også være et positivt bidrag til Hurtigruten.
Det har i denne sammenheng vært viet mye oppmerksomhet til spørsmål om hvilke
virkemidler staten kan ta i bruk for å fremme sjøtransporten. Vår forening har
tidligere påpekt blant andre følgende problemstillinger overfor
samferdselskomiteen:
- Likebehandling
med andre transportformer når det gjelder avgiftsbelastning. Sjøtransporten
finansierer en langt større andel av kostnadene til infrastruktur direkte
gjennom blant annet havne- og farledsavgifter, noe som gir konkurransevridning
i forhold til andre transportformer.
- Kompensasjon
for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Sjøtransporten rammes hardt,
bare byggenæringen får større kostnadsvekst.
- Kompensasjon
for innføring av merverdiavgift på passasjertransport. Den delen av næringen
som har lav tilskuddsandel, herunder Hurtigruten, vil påføres økte kostnader
som følge av merverdiavgiftsreformen.
Et av argumentene
for å satse på økt sjøtransport er hensynet til miljøet. Etter vårt syn er det
en svakhet ved den foreliggende meldingen at dette perspektivet ikke trekkes
eksplisitt inn i analysen av Hurtigrutens betydning for transportstandarden
langs kysten.
Rutetilbudets betydning for
sjøtransporten
Forholdet mellom
sjøtransporten og konkurrerende transportformer ved en reduksjon i
Hurtigrutetilbudet er ikke nærmere analysert av departementet i meldingen. Det
er velkjent at frekvens og pålitelighet, ved siden av pris, er blant de
viktigste elementene som vektlegges ved valg av transportform. Lavere
anløpsfrekvens og oppdeling av ruten vil derfor bety en svekkelse av
sjøtransporten langs kysten, både for gods og passasjerer. Etter vårt syn er
alternativet med en todelt rute og redusert frekvens i strid med det uttalte mål
om økt sjøtransport.
Utforming av anbudskonkurransen
Vi er kritiske til
departementets valg av design for anbudskonkurransen. Tre parallelle anbud gir
stor usikkerhet om hvilket transporttilbud som til slutt blir resultatet. Ett
mulig utfall vil være at dagens rutetilbud opprettholdes til en pris på NOK 200
mill per år eller lavere. Men, som departementet ganske riktig påpeker, vil
prisen for å drifte dagens rutetilbud ikke være kjent før anbudskonkurransen er
avsluttet. Et alternativt utfall vil derfor kunne bli at ingen aktører finner å
kunne gi et tilbud på en gjennomgående rute. Slik konkurransegrunnlaget er
utformet, vil da resultatet med nødvendighet bli en todelt ruteløsning med fire
ukentlige avganger. Dette vil innebære et betydelig svekket transporttilbud.
Etter vår mening bør anbudskonkurransen designes slik at det også åpnes opp for
mellomløsninger, basert på samferdselspolitiske prioriteringer i
Stortinget.
Avtaleperioden
Lange
avtaleperioder er nødvendig for sjøtransport, hvor materiellet er kostbart og
ofte bygget for spesielle formål. EUs regelverk for statsstøtte til maritim
transport er først og fremst utformet med tanke på rene lasteskip, og er derfor
dårlig tilpasset det spesielle norske transportmarkedet. Det vil være et
begrenset annenhåndsmarked for skip tilpasset rutefarten langs kysten. Derfor
innebærer en kort kontraktsperioden at rederienes risiko i forbindelse med
anbudet blir stor. Denne risikoen må prises inn i tilbudet og fordyre
tjenesten.
For jernbane
tillates avtaler opp til 15 år. I forbindelse med utarbeidelsen av nytt
regelverk for offentlig kjøp av kollektivtransport i EU, ble det signalisert at
dette også burde gjelde for sjøtransport. Etter vårt syn bør det derfor vurderes
en lengre avtaleperiode enn det regjeringen foreslår.
Konklusjon
Vi anbefaler at
Samferdselskomiteen vurderer transporttilbudet langs kysten fra Bergen til
Kirkenes i sammenheng med Nasjonal Transportplan. Det bør utformes et
konkurransegrunnlag som gir Stortinget mulighet til å vurdere pris og kvalitet
på tilbudet i et samfunnsøkonomisk og miljøpolitisk perspektiv.
Vennlig hilsen
Rederienes
Landsforening
Harald Thomassen
Adm.
direktør