Vi finner det positivt at Samferdselsdepartementet i meldingen slår fast at sjøtransporten utgjør en viktig del av transporttilbudet langs kysten. Dette er i tråd med Stortingets signaler ved behandling av den gjeldende Nasjonal Transportplan, som også er fulgt opp i etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2006 - 2015. 

Etter vårt syn er det naturlig å se den foreliggende meldingen i sammenheng med den kommende Nasjonal Transportplan. En politikk som styrker sjøtransportens konkurransekraft i forhold til landtransport, vil også være et positivt bidrag til Hurtigruten. Det har i denne sammenheng vært viet mye oppmerksomhet til spørsmål om hvilke virkemidler staten kan ta i bruk for å fremme sjøtransporten. Vår forening har tidligere påpekt blant andre følgende problemstillinger overfor samferdselskomiteen:

• Likebehandling med andre transportformer når det gjelder avgiftsbelastning. Sjøtransporten finansierer en langt større andel av kostnadene til infrastruktur direkte gjennom blant annet havne- og farledsavgifter, noe som gir konkurransevridning i forhold til andre transportformer. 
• Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Sjøtransporten rammes hardt, bare byggenæringen får større kostnadsvekst. 
• Kompensasjon for innføring av merverdiavgift på passasjertransport. Den delen av næringen som har lav tilskuddsandel, herunder Hurtigruten, vil påføres økte kostnader som følge av merverdiavgiftsreformen.

Et av argumentene for å satse på økt sjøtransport er hensynet til miljøet. Etter vårt syn er det en svakhet ved den foreliggende meldingen at dette perspektivet ikke trekkes eksplisitt inn i analysen av Hurtigrutens betydning for transportstandarden langs kysten.

Rutetilbudets betydning for sjøtransporten
Forholdet mellom sjøtransporten og konkurrerende transportformer ved en reduksjon i Hurtigrutetilbudet er ikke nærmere analysert av departementet i meldingen. Det er velkjent at frekvens og pålitelighet, ved siden av pris, er blant de viktigste elementene som vektlegges ved valg av transportform. Lavere anløpsfrekvens og oppdeling av ruten vil derfor bety en svekkelse av sjøtransporten langs kysten, både for gods og passasjerer. Etter vårt syn er alternativet med en todelt rute og redusert frekvens i strid med det uttalte mål om økt sjøtransport. 

Utforming av anbudskonkurransen
Vi er kritiske til departementets valg av design for anbudskonkurransen. Tre parallelle anbud gir stor usikkerhet om hvilket transporttilbud som til slutt blir resultatet. Ett mulig utfall vil være at dagens rutetilbud opprettholdes til en pris på NOK 200 mill per år eller lavere. Men, som departementet ganske riktig påpeker, vil prisen for å drifte dagens rutetilbud ikke være kjent før anbudskonkurransen er avsluttet. Et alternativt utfall vil derfor kunne bli at ingen aktører finner å kunne gi et tilbud på en gjennomgående rute. Slik konkurransegrunnlaget er utformet, vil da resultatet med nødvendighet bli en todelt ruteløsning med fire ukentlige avganger. Dette vil innebære et betydelig svekket transporttilbud. Etter vår mening bør anbudskonkurransen designes slik at det også åpnes opp for mellomløsninger, basert på samferdselspolitiske prioriteringer i Stortinget.

Avtaleperioden
Lange avtaleperioder er nødvendig for sjøtransport, hvor materiellet er kostbart og ofte bygget for spesielle formål. EUs regelverk for statsstøtte til maritim transport er først og fremst utformet med tanke på rene lasteskip, og er derfor dårlig tilpasset det spesielle norske transportmarkedet. Det vil være et begrenset annenhåndsmarked for skip tilpasset rutefarten langs kysten. Derfor innebærer en kort kontraktsperioden at rederienes risiko i forbindelse med anbudet blir stor. Denne risikoen må prises inn i tilbudet og fordyre tjenesten.

For jernbane tillates avtaler opp til 15 år. I forbindelse med utarbeidelsen av nytt regelverk for offentlig kjøp av kollektivtransport i EU, ble det signalisert at dette også burde gjelde for sjøtransport. Etter vårt syn bør det derfor vurderes en lengre avtaleperiode enn det regjeringen foreslår.

Konklusjon
Vi anbefaler at Samferdselskomiteen vurderer transporttilbudet langs kysten fra Bergen til Kirkenes i sammenheng med Nasjonal Transportplan. Det bør utformes et konkurransegrunnlag som gir Stortinget mulighet til å vurdere pris og kvalitet på tilbudet i et samfunnsøkonomisk og miljøpolitisk perspektiv.

Vennlig hilsen
Rederienes Landsforening

Harald Thomassen
Adm. direktør